Muskler og skjelett


PATELLALUKSASJON (PL)

Patella (kneskålen), skal ligge i patellafuren foran på bakbenet, på høyde med kneleddet. Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.

Patellaluksasjon er en tilstand hvor patella ikke ligger stabilt på plass, men glipper mer eller mindre lett ut av stilling (lukserer). Den kan luksere på innsiden av kneleddet – medialt, eller på utsiden – lateralt. Patellaluksasjon brukes også om en tilstand der patella ligger der den skal, men lett kan forskyves til siden. Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen.

Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbenet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt ettersom hvor stort det anatomiske avviket er. Symptomene vil variere fra liten eller ingen halthet, til det at hunden ikke er i stand til å bruke bakbena på en normal måte. Jo høyere graden av patellaluksasjon er, desto tydeligere symptomer vil hunden ha, og disse vil være tilsvarende vanskeligere å behandle.

Grad 0 – Normal

Patella luksasjon

Grad 1 – Patella ligger på plass, men kan lukseres manuelt. Den glipper spontant tilbake til normalt leie.
Grad 2 – Patella lukseres lett manuelt eller spontant. Den er luksert mye av tiden, men kan reponeres.
Grad 3 – Patella er permanent luksert og kan ikke reponeres.

Fra 01.01.2017 ble det innført restriksjoner på russisk tsvetnaya bolonka. For å kunne registrere et valpekull kreves at øyelysingsstatus og patellastatus av foreldredyr er registrert i Dogweb (NKK). Rekvisisjon bestilles via NKKs websider på forhånd, og man må velge en veterinær som er godkjent av NKK. Det finnes tilfeller av patellaluksasjon hos bolonka i Norge.

Her er NKK sin informasjon om patellaluksasjon: https://www.nkk.no/getfile.php/13278441-1508247669/Dokumenter/Helse/Patellaluksasjon/Patellaluksasjon-Hsp2.pdf

 

 

CALVÉ LEGG PERTHES SYKDOM (CLP)

CLP er betegnelsen på en arvelig hoftefeil, som først og fremst angriper de små terrierrasene, men den finnes også hos mange andre dverghunder, som små pudler, små griffoner eller pomeranian. De fleste får tidlige symptomer i form av halthet i forbindelse med at de blir kjønnsmodne. Tisper er like ofte rammet som hannhunder. CLP kan angripe ett eller begge bakben.

Hofteleddet forandres kraftig ved Calvé Legg Perthes sykdom. Leddkulens blodforsyning blir så dårlig at den forvitrer og deformeres. Endelig diagnose stilles ved hjelp av en enkel røntgenundersøkelse av hofteleddene. Sammenliknet med bildet av den normale, epleformede leddkulen ser leddet ved CLP ut som en avspist epleskrott.

CLP er arvelig. Beregninger basert på tilfeller i westierasen i Sverige på 1970- og 80-talet viste god overensstemmelse, statistisk signifikans, med en enkel clpautosomal recessiv arvegang. Det finnes til og med gamle paringsforsøk med liknende tendens fra andre raser, manchester terrier og toypuddel. Men fremdeles gjenstår det å identifisere de modifiserende faktorer som gjør at visse hunder med genetisk belastning ikke alltid viser symptomer. Man må også forklare hvorfor en del tilfeller er milde og ensidige, mens andre er alvorlige og dobbeltsidige.

Avl på hunder med CLP er ikke tillatt i følge NKKs grunnregler, og det bør også gjelde foreldre til en hund med sykdommen. Risikoen for å nedarve CLP er kraftig økt hos søsken og andre nære slektninger.

Det er rapportert om enkelte tilfeller av CLP hos bolonkaer i Norge.

Kilde: http://www.hundsport.se/redaktionellt/veterinaren_mapp/diagnos_arftlig_hoftledfel.html