Rasens helse
RTB må kunne sises å være en sunn rase, uten spesielle helesproblemer. Likevel er det enkelte sykdommer det er greit å være bevisst på.
Patellaluksasjon
Patella (kneskålen), skal ligge i patellafuren foran på bakbenet, på høyde med kneleddet. Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.
Patellaluksasjon er en tilstand hvor patella ikke ligger stabilt på plass, men glipper mer eller mindre lett ut av stilling (lukserer). Den kan luksere på innsiden av kneleddet - medialt, eller på utsiden - lateralt. Patellaluksasjon brukes også om en tilstand der patella ligger der den skal, men lett kan forskyves til siden. Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen.
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbenet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt ettersom hvor stort det anatomiske avviket er. Symptomene vil variere fra liten eller ingen halthet, til det at hunden ikke er i stand til å bruke bakbena på en normal måte. Jo høyere graden av patellaluksasjon er, desto tydeligere symptomer vil hunden ha, og disse vil være tilsvarende vanskeligere å behandle.
I dag har vi mulighet til å registrere PL-resultater i Dogweb (NKK). Rekvisisjon bestilles via NKKs websider på forhånd, og man må velge en veterinær som er godkjent av NKK. Det har vist seg å være en del tilfeller av PL hos bolonka i Norge.
Øyne
Øyelysing er en øyeundersøkelse som utføres for å kunne diagnostisere arvelige øyesykdommer. Undersøkelsen må gjøres av veterinærer som har gjennomgått tilleggsutdannelse og eksamen. På grunnlag av undersøkelsen skriver veterinæren ut en attest. Attesten registreres online i NKKs database og eier får en kopi. På attesten står det om hunden har tegn til en arvelig øyesykdom på tidspunktet for øyelysingen og hvilken sykdom det i så fall dreier seg om.
Hensikten med øyelysing er todelt. Ved systematisk å undersøke hunder som skal brukes i avl ønsker man å hindre at hunder som har alvorlige arvelige øyesykdommer blir brukt som avlshunder og derved fører anlegget for sykdommen videre til avkommet. Man ønsker også å identifisere hunder som har en arvelig øyesykdom for å kunne hjelpe disse hundene til et best mulig liv.
Hvis du vil vite mer om øyesykdommer hos hund kan du lese her. På denne websiden finner du ogå liste over autoriserte øyelysere i Norge.
Kilde: http://www.oftovet.com/
PRA
PRA (progressiv retinal atrofi) er fellesnavn for en gruppe øyesykdommer som har liknende symptomer. En av disse sykdommene kalles prcd-PRA og forekommer hos en rekke ulike hunderaser, deriblant hos bolonka. Sykdommen forårsaker en progressiv nedbrytning av cellene (tapper og staver) i netthinnen, selv om de til å begynne med ser ut til å utvikles normalt. Føst angripes stavene. Hunden blir da ”nattblind” og kan ikke se i mørket. Senere mister tappene suksessivt sin funksjon i dagslys. De fleste hunder med prcd-PRA blir så sakte men sikkert helt blinde. Sykdommen nedarves autosomalt recessivt, noe som innebærer at den rammede hunden har fått anlegg for sykdommen fra begge sine foreldre.
Det finnes nå mulighet for å genteste sine hunder for prcd-PRA, og dette er nyttige opplysninger for en oppdretter å ha. Dersom man er uheldig og parer to bærere av sykdommen vil man kunne få syke individer. Da sykdommen vanligvis opptrer etter fylte fire år kan en hund ha fått mange avkom før sykdommen oppdages, dersom man ikke benytter seg av denne testen.
Rennende øyne
I likhet med mange andre små hunderaaser har bolonkaer ofte problemer med rennende øyne. Dersom hunden din er plaget med dette er det lurt å ta en tur til dyrlegen og få sjekket at ikke tårekanalene er tette, eller at hunden har øyehår som vokser innover.
Dersom hunden har lys pels, vil fuktigheten fra øynene kunne skape grobunn for en sopp, og det er viktig å sørge for daglig rengjøring med påfølgende tørking. Det er soppen som skaper de rødbrune rendene man ofte ser hos lyse hunder. Det finnes midler som effektivt fjerner slike tårestriper
Calvé Legg Perthes sykdom
CLP er betegnelsen på en arvelig hoftefeil, som først og fremst angriper de små terrierrasene, men den finnes også hos mange andre dverghunder, som små pudler, små griffoner och pomeranian. De fleste får tidlige symptomer i form av halthet i forbindelse med at de blir kjønnsmodne. Tisper like ofte som hannhunder. Ett eller begge bakbenen kan angripes.
Hofteleddet forandres kraftig ved Calvé Legg Perthes sykdom. Leddkulens blodforsyning blir så dårlig at den forvitrer og deformeres. Endelig diagnose stilles ved hjelp av en enkel røntgenundersøkelse av hofteleddene. Sammenliknet med bildet av den normale, epleformede leddkulen ser leddet ved CLP ut som en avspist epleskrott.
CLP er arvelig. Beregninger basert på tilfeller i westierasen i Sverige på 1970- og 80-talet viste god overensstemmelse, statistisk signifikans, med en enkel autosomal recessiv arvegang. Det finnes til og med gamle paringsforsøk med liknende tendens fra andre raser, manchester terrier och toypuddel. Men fremdeles gjenstår det å identifisere de modifiserende faktorer som gør at visse hunder med genetisk belastning ikke alltid viser symptomer. Man må også forklare hvorfor en del tilfeller er milde og ensidige, mens andre er alvorlige og dobbeltsidige.
Avl på hunder med CLP er ikke tillatt i følge NKKs grunnregler, og det bør også gjelde foreldre til en hund med sykdommen. Risikoen for å nedarve CLP er kraftig økt hos søsken og andre nære slektninger.
Det er rapportert om enkelte tilfeller av CLP hos bolonkaer i Norge.
Kilde: http://www.hundsport.se/redaktionellt/veterinaren_mapp/diagnos_arftlig_hoftledfel.html
Autoimmune sykdommer
Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen starter å produsere antistoff mot bestemte deler av kroppens eget vev. Man vet at en del av disse sykdommen har en viss opphopning i ulike linjer, noe som tyder på at de kan være arvelige. Samtidig vet man at ikke alle i slekten nødvendigvis får sykdommen, noe som kan tyde på at man trenger en ytre faktor fra miljøet for å utløse sykdommen.
Det er rapportert om syv tilfeller av en autoimmun sykdom i Tyskland. I noen av tilfellene er dette etterkommere etter en spesiell hund, men det finnes også tilfeller av den samme sykdommen blant individer som ikke er i disse linjene. Når det finnes 700 individer i linjene, kan ikke forekomsten av sykdommen sies å være spesielt stor. Men én syk hund er selvsagt en for mye. Derfor mener vi at sykdommen bør taes på alvor, og at det drives seriøst avlsarbeid ved at man aldri krysser to individer fra disse linjene.
I Norge er det, oss bekjent, ett sikkert tilfelle av autoimmun sykdom hos bolonka. Denne hunden døde som følge av en annen sykdom.
Innovernysing
Mange bolonkaeiere har opplevd at hunden plutselig får noe som kan virke som et "anfall" med kraftig pustig/snorking. Dette kan dreie seg om noe som kalles innovernysing. Innovernysing er ganske vanlig, og de fleste med hund vil oppleve dette en eller annen gang, i større eller mindre grad. Når det er sagt er det vanligere hos mindre raser enn hos større.
Innovernysing kan være et tegn på nesemidd, så dersom hunden din er plaget av dette er det greit å ta en tur til dyrlegen for sjekk.
Se video av hund med "reverse sneezing" her (YouTube-link).
Luftrørskollaps
Luftrør-, eller trakealkollaps som det heter, er en vanlig respiratorisk lidelse hos hund. Symptomer er som regel varierende grad av hoste. Alvorligere symptomer kan være episoder der hunden ikke får nok oksygen, blir blå på slimhinnene og kollapser. Sykdommen behandles som regel medisinsk, men alvorlig kollaps kan også behandles kirurgisk eller minimalinvasivt ved å plassere en stent i trakea.
Luftrøret blir spilt ut av mange C-formede bruskringer som er forbundet med ligamenter. Sammen danner disse et rør. Noen ganger er ikke disse stive nok og trykkforandringer ved respirasjon gjør at de beveger seg, kollapser. Trakealkollaps er sett i forbindelse med trakealt skader, kreft eller brusksykdommer, men ofte er sykdommen idiopatisk, dvs vi kjenner ikke årsaken.
Sykdommen sees oftest hos middeladrende hunder av toy- og miniatyrraser. De rasene som oftest er affisert er toypuddel, yorkshire terrier, pomeranian, malteser, mops og chihuahua. Det vanligste symptomet er kronisk hoste som gjerne forverres ved opphisselse, aktivitet, trekk i halsbånd eller inntak av mat og vann. Alvorligere symptomer er pustevansker, blå slimhinner og kollaps. 9-67% av pasientene er rapportert å være overvektige. Noen ganger kan man se brekninger, spesielt i forbindelse med inntak av mat eller vann.
Diagnosen kan stilles på røntgenbilder av hals og brystkasse. Endoskopi eller kikkhullsundersøkelse er en betydelig bedre måte å stille diagnosen. Man kan se hvilke deler av trakea og eventuelle hovedbronkier som er affisert samt alvorlighetsgraden av forandringene. Man kan også samtidig foreta en skylling av luftveiene for å få prøver til bakteriologi og cytologi. Når man endoskoperer hundene kan man også gradere sykdommen.
Behandling vil oftest være medisinsk. Det er viktig å slanke hunder som er overvektige og bruke sele ved lufting. Infeksjoner må behandles med antibiotika og noen har effekt av astmamedisiner. For de hundene med alvorlige symptomer som kollaps eller pustevansker kan kirurgisk behandling være et alternativ. En nyere mulighet er å plassere en stent i luftrøret. En stent er et sylinderformet metallgitter. Dette settes inn i luftrøret i narkose og plasseres der luftrøret klapper sammen og spiler ut slimhinnen slik at hunden igjen puster normalt.
Det er risiko forbundet med inngrepet og mange hunder fortsetter å tørrhoste etterpå. Behandlingen er derfor forbeholdt de med alvorlige symptomer. De fleste hunder klarer seg som sagt godt med medisinsk behandling og en lett slankekur.
Se video av hund med luftrørskollaps her (YouTube-link).
Kilde: Fredrikstad Dyrehospital
Vaksinering
Veterinæren din vil anbefale deg hvor ofte du skal vaksinere hunden og hvilke vaksiner den skal ha. Noen av de vanligste er:
- Valpesyke (Canine Distemper)
Ett veldig smittsomt virus som påvirker blant annet luftveiene og nervesystemet, kan være dødelig. Smitter som oftest via luft, smitte kan bare kontrollerers ved vaksinering.
Når: første vaksine gis når valpen er mellom åtte og ti uker gammel, må følges opp. - Infectious Canine Hepatitis (Adenovirus)
Dette viruset rammer lever, nyrer og cellene som binder sammen blodkarene. Gir symptomer som feber, tørst, dårlig matlyst, magesmerter, leverskader og blødninger.
Når: Første vaksine gis når hunden er åtte uker og kombineres med vaksine mot valpesyke. - Parvovirus
En vanlig, men farlig infeksjon som gir symptomer som diaré, feber og oppkast. Kan være dødelig.
Når: Gis fra valpen er åtte til tyve uker gammel, må følges opp. - Leptospirosis
En bakterie som påvirker nyrer og lever.
Når: En serie med vaksiner som begynner når valpen er mellom åtte og ti uker gammel, gis gjerne i kombinasjon med andre vaksiner. - Kennelhoste (Parainfluenza Virus) En av årsakene til kennelhoste, dette viruset er veldig smittsomt og angriper luftveiene. Når: Gis når valpen er åtte uker, må følges opp.
Les mer om hund og helse her:
"Riktig stell kan forebygge skader og sykdom", Astrid Indrebø.
"Det skal være sunt å være vakker", Astrid Indrebø.